Nytt prosjekt

Shalom, det er utrolig nok noen fine få som fortsatt titter inn her. Vel, dette blir nok siste innlegg noensinne på denne bloggen, men det betyr ikke slutten på min bloggkarriere (lol). 

Sammen med fem venninner har jeg begynt å blogge om løst og fast på en blogg vi kaller Seks om alt. Fordi det er akkurat det det er. Vi er seks vidt forskjellige jenter, som lever helt forskjellige liv, samlet på én blogg. Vi har så vidt begynt, og ting er kanskje litt halvveis enn så lenge, men jeg hadde satt utrolig stor pris på om dere ville gi oss en sjanse. Bloggen finner dere her:

www.seksomalt.com

Jeg kunne gjort dette fancy og flott men jeg ER så trøtt så det orker jeg ikke. God natt.

:)

Se hvem som blogger nå

Det er så lenge siden jeg har blogget at jeg føler meg fullstendig evneveik her jeg sitter og titter nervøst på den hvite, øde tekstboksen som skriker etter å bli dekket av ord og bilder av varierende kvalitet. Når man har holdt fingrene unna bloggtastaturet i et halvt år, hvor i svarte begynner man igjen?

Jeg begynner bare her, jeg. Orker ingen oppsummering. Orker ingen banebrytende, semifiksjonell beskrivelse av mitt siste herlige halvår i scousernes hjemby. Jeg kan lire av meg superlativer herfra og til evigheten om byen jeg har flyttet til og hvor jeg trives som plommen i egget, men jeg velger å spare dere for det.

La oss starte på nytt. La oss late som at jeg aldri har blogget. Vi har aldri møttes før. Dere vet ikke hvem jeg er.

Dette er meg:



Hei, jeg heter Mari. Her har jeg nettopp fått to nye venner og er så glad. For en gangs skyld. Humøret mitt utvikler seg synkront med Liverpool FC sine prestasjoner på banen, så jeg er stort sett sur og gretten. Fire ganger i uken drikker jeg mer enn nødvendig for å slukke sorgen. Mitt motto i livet er LYV LYV LYV. Funker som faen, men det er kanskje dumt å si det høyt. For tiden ligger jeg i sengen på pikerommet med min første influensa. Reiser tilbake til varmere vær og styggere folk på mandag.

YNWA

bare så dere vet det..

..så har jeg ikke internett. Nå sitter jeg på McDonalds og streamer Jersey Shore. Blir ikke tristere enn det!

 

YNWA

+2 -1

Jeg kom hjem fra Liverpool med to nye kjoler i bagasjen. Mor var ekstra spandabel, og foret datterens klesskap med en ny, sort, liten sak og en ferskenfarget maxikjole (jejejejejee tre måneder for sent, whatever). Som en kompensasjon for de nye klesplaggene, valgte verden å ta fra meg en BH. Den var søkk vekk da jeg våknet onsdag morgen og skulle pakke. Hele hotellrommet ble snudd på hodet, men bhen var ikke å se. Hvordan er det mulig?





YNWA

talkin bout the issues but keeping it funky

Synkront med Premier League-starten, har også språket mitt begynt å bli merkbart styggere. Helt siden mai har jeg vært som en solstråle, utelukkende blid og fornøyd... omtrent. Nå er det blodig alvor. No more Miss Nice Woman. Hvis dere vil ha en trivelig Mari så ta kontakt i slutten av mai, da jeg har fått tid til å fordøye den kommende fiaskoen.

Jeg vandret rundt på Bjerke travbane i dag og tittet på hundene som var utstilt. Sports-æppen på iphonen ble hyppig oppdatert, og jeg fikk med meg at Fantasy League-laget jeg satt opp i beruset tilstand kvelden i forveien, gikk til helvete. Jeg forbannet hunder og fotballspillere, og passet på å snakke stygt om folk slik at de hørte det. Utstilling av hunder er i mine øyne ganske grotesk, og jeg ville sørge for at harrytassene og homsene på Bjerke travbane skjønte hvor stygge og tafatte de er. Orion er verdens fineste hund, selv om han er litt for stor og har en rufsepels. "Hunden SKAL klippes" fikk jeg høre i dag. Ja, for jeg har hørt at da hunder en gang i tiden var frie dyr, så pleide de å gå til bichon fris(ør)en på hjørnet for en liten stuss.

I morgen reiser jeg til Liverpool, med både mac og kamera, så da blir det forhåpentligvis tid til litt blogging. Hvis Liverpool slår Arsenal i morgen, skal jeg aldri banne igjen. Sverger.




YNWA

time

Jeg hadde øynene lukket, og skvatt hver gang skyggen av hendene hennes gikk over ansiktet mitt. Hun bevegde de fort og merkelig i luften, og plutselig rørte hun ved skuldrene mine. Alle tankene om dårlig rygg, gutter og fremtiden ble slått ut av hodet mitt, og erstattet av røde skyer på himmelen, en varm sommerkveld. Jeg var helt blank. Svimmel. Lett. Deilig.

- Husk alltid at du er god nok, sa hun da jeg skulle til å gå.
- Hø? spurte jeg, usikker på om det var det hun hadde sagt.
- Var det teit sagt? spurte hun og smilte. Var det litt for søtt?
- Neida, det var fint egentlig.
- Bra. Jeg fikk beskjed om å si det til deg. Du er god nok.

Fullstendig overveldet forsvant jeg ut av bygget, og inn i bilen. Jeg gråt et par tårer, og følte meg lettere. Takk for at du passer på meg, og enda bryr deg.

Nå har jeg fått gullet mitt hjem igjen.


YNWA

nytt hår

En venninne og jeg vandret rundt i Oslos gater og irriterte oss over sykkelentusiaster og frekke fitter. Dere vet, det vanlige. Vi gikk forbi en restaurant, og på andre siden av glasset satt min ekskjæreste med sin "nye" pike og nøt et bedre måltid. Jeg har aldri sett et mer forelsket par, og til tross for at jeg hater PDA (public display of affection) så må jeg innrømme at de var nydelige sammen. Det var som en direkte visning av en Tom Hanks/Meg Ryan romantisk klissefilm fra 90-tallet. 

Det er rart å se det blikket man selv kjente så godt en gang i tiden, henvendt mot et annet par øyne. Uansett hvor glad jeg er på deres vegne, så er det rart. Kjemperart. Savner jeg ham? Savner jeg det? Savner jeg bare noen?

Klippet av meg håret i dag, ny start, nye muligheter, snart ny by, nytt land, nytt studie, nytt språk, nytt alt.



YNWA

tweet tweet

Jeg har blitt usedvanlig twitrete i det siste. Noen vil kanskje hevde at jeg har fritidsproblemer som er både aktiv blogger, tvitrer og facebooker, men faktum er at jeg bare er jævlig pr-kåt. Tilfredsstill meg!! Trykk på bildet under for å følge meg. Eller bare snoke. Tipper dere bare snoker, alle tre.


YNWA

lidenskap

Jeg hopper fra ytterpunkt til ytterpunkt, som en frosk med vannskrekk som hopper fra vannliljeblad til vannliljeblad. Å havne i vannet er utenkelig. Skummelt. Ikke opplevd. Sammenlignet jeg nettopp meg selv med en frosk? Uansett. Det er slitsomt. Likegyldighet er et fremmedord for meg. Jeg sier ofte at jeg stiller meg likegyldig til noe eller noen, men det stemmer nesten aldri. Jeg kan si jeg ikke bryr meg, men det er bare løgn. Jeg bryr meg. Alltid. Enten så elsker jeg, eller så hater jeg, alt, alltid med en lidenskap. Hører jeg et stykke musikk jeg forguder, så strekker jeg armene ut i luften i et forsøk på å omfavne de vakre lydbølgene.
Jeg elsker Liverpool så høyt at det gjør vondt, og jeg hater United så mye at jeg kan skjelve av sinne bare jeg hører klubbnavnet. Det var en periode at min enorme besettelse av Lady Gaga og Paramore nesten gjorde meg usikker på min egen legning. Men så kommer jeg på at jeg elsker Adam Lazzara enda høyere. Han er deilig. Gutter som spiller musikk generelt, egentlig. Og som har tighte jeans og krøller. Og tatoveringer. Og som surfer eller skater. Og som hører på bra musikk. Og som elsker et fotballag, like høyt som jeg elsker mitt. Gutter. Ah. Elsker dem.

I går så så vi et klipp av "Rädda Joppe, död eller levande!" og jeg hater hater hater han kiden. Håper han er skikkelig fyllesyk i dag, og at han i går klina med en en fremmed kjerring med en svært smittefarlig sykdom på leppene.


YNWA

hiphopopotamus

Jeg skulle ut, men nå ligger jeg i sengen med et glass farris, redigerer bilder av meg selv (er den første til å innrømme at jeg elsker det) og ser på Flight of the Conchords. Tidligere i kveld knuste jeg de andre jentene i Alias, og jeg er ikke overrasket. Jeg er rimelig dyktig i det meste egentlig. Vi danset også til Bad Romance, knuste dem i det og.






YNWA
Les mer i arkivet » Desember 2011 » Januar 2011 » Oktober 2010
hits